Ja, da var jeg her igjen da. Hmm, vet overhode ikke noen ting om blogg, om det er en slags dagbok eller fremvisning av livet ditt. Så tar noe midt imellom, får bare ikke håpe gutta på leiren leser dette, haha.
Har det egentelig ganske bra for tiden, gode venner, lagførere og befal, kunne ikke hatt det bedre som situasjonen er nå. Ikke lenge igjen til sommmerferie eller, det blir digg.
Har straks skarpskyting 1, med godkjent lag i forsvar og angrep, nettopp mistet mg1 eneren våres, og nestlagfører skal ikke være med, det blir party i leiren skjø.
Bare tenker med litt gru og glede på berett løpet, hadde vært gøy og gjøre dette om igjen men igjen veldig glad det er gjennomført; kampeskadronen på rena leir er det hardeste berettløpet som vernepliktige soldater i norge har, og man gjør følgende; man begynner helt enkelt med en enkelt øvelse som skal gå over en uke, begynner mandags morgen avsluttes fredag kveld.
Selvfølgelig hadde vi dette om vinteren med store mengder snø, så da ble det trugemasj, med 35 kilo på sekken, og 6 papa var jo selvfølgelig de som tråkket opp løypa først:P.
Men i korte trekk, tre dager med øvelse, matrasjonene ble halvert for hver dag, pluss mindre og mindre søvn. Da vi endelig kom til torsdag morgen, alle var veldig klare for det som kom til og skje, og samtlige gomlet i seg den siste brød skalken, vi viste det ikke ble noe mat på 24 timer herfra.
Dagen begynte tidelig, alle skulle være oppstilt og ta av seg alt helt ned til nettingen i -25 , her skulle det visiteres, snus-røyk og mat var ikke lov og ble kastet. Alle var utolig gira på det som skulle skje, selv uten snus.
……Helt til kaptein Platek kom med første øvelse, 17 kilometer med full oppakning og våpen på tid, dette var jo også en lags øvelse som lagene måtte samarbeide på, lenge om langt var vi endelig ferdig med dette, til et grufullt syn, hull i isen!
Da var det klart for isbading, med ski sekk og staver, bare en ting og si til dette, KALDT. Problemet var at du faen ikke fikk varmen igjen resten av berettløpet.
Neste øvelse var tass (transport av sårede og skadde) + nærkamp løype, det var nok rundt milen med opp og nedover bakker før vi var fremme ved stasjonen, som skulle gjøres lagvis, 6 papa som jeg var i var det 6 mann i, en av de sterkeste papaene som var tilstede. Alle var på forskjellige poster så vi så ikke så mye til hverandre, så lagene ble enda mer sammensveisset en de var før. En mann på båre skal bæres i snø til over knea, rundt i en løype, med kjeftende befal i nakken som presser deg, dette er et realt helvette. I alle fall når vi hadde nærkamp etterpå, gikk inn i et hus og ble overfalt og slått helt til du ikke klarte og gjøre noe mer motstand, noe som var vanskelig siden du allerede da, var sliten.
Da endelig dette var over var det bare og gå den seige mila tilbake til camp, der vi fikk et kvarter pause før vi igjen skulle ut på samme marsj, bare i en annen retning. Denne gangen var det dytting av scania for de som vet det er det komplett umulig, men så lenge du skrek laget ditt fremover og du gjorde det du kunne var sjåføren snill på gassen… Her blir man så trøtt og sliten at man bare detter om av utmattelse, noe som hende oss, opptil flere ganger, men ingen kjære mor, opp og stå og fortsett helt tilbake til camp. Der den samme tid og masj avstand var, men til en ny post, denne gangen sibo (strid i bebygd område) det vil si, snike seg inn på fi, ned i kloakksystem, krabbe der noen hundre meter opp og plassere bombe, en av de beste øvelsene, men igjen vi var utmattet, det var ikke akkurat slitsomheten som var verst det var sulten og tanken på at flere uhyggelige øvelser var i anmarsj.
Da vi hørte at neste øvelse var skyting med p-80, fikk alle et lite puff i ryggen, dette var for noen avgjørende for og klare og fortsette. To siste øvelsene gikk ut på og bære en tømmerstokk på 400 kg med 6 mann en viss avstand, vi var alle i koma tjeneste, så ingen husker særlig fra dette. Til slutt så hadde vi tass fra helvette, skulle bære skadd mann på båre veldig veldig langt i tykk snø, helt til befalet sa at man måtte snu for og rekke en mb, som selvfølgelig kjørte når vi var noen meter unna, da var det løping. dette klarte ikke visse og knakk skikkelig sammen, men oss andre måtte bite tennene i sammen og fullføre med stil, verste øvelsen jeg noen gang har hatt og kommer til og ha.. etter dette runder klokken seg 4 om morgenen, alle lag utslitt, allerede 12 mann som har trekt seg pga skader. Trodde vi da var ferdig, men neida, fremdeles så gjensto overskyting og en laaaaaaaaang masj hjem til base, flere måtte dras med, vi var helt totalt borte. I alle fall når man så det synet som kom, hull i isen, alle fikk beskjed at isbadinga skulle gjennomføres på nytt og at vi skulle få av oss klærene. Fy faen, ikke forbrett på og gjøre det igjen, flere triste tryner har jeg aldri sett før helt til vi hørte ”alt for norge”, og kapteinen skrek, berret løpet er over. Tårene kom bare sigende, du kjente deg ikke utmattet sliten og trøtt lenger, man var ferdig!!!! Endelig ble det svart berett, noe alle i kampeskadronen har slitt og er utrolig stolte av og ha. Så jeg vil bare rette min takk til befal ved rena leir som har en så god fantasi
Endelig er sommeren på vei, detta skal bli en sommer full av overaskelser og nytelser, gleder meg som en liten unge, tre uker med fri, tre uker med digg vær og selskap, kan ikke vente.
Har egentelig ikke lagt noe planer, bare at jeg skal gjøre akkurat som jeg vil og glede andre mest mulig. Må få prøve og komme på noen overaskelses besøk, og det skal bli gøy, bare personen i den andre enden også er happy med situasjonen seffølgelig, det hadde blitt gøy, jeg lover deg det!!!!!
